Svar på innvendinger om artsdannelse:

Fra boka 'the Design of Life' av W.A.Dembski og J. Wells; kap.4:

Artsdannelse er startpunktet for alt i evolusjonsteorien. Om ikke neo-darwinismen kan forklare artsdannelse, er den som død å betrakte. Men det er bare én måte det kan skje på, ved å ekstrapolere fra mikro til makro -evolusjon. Bare da kan diskontinuitetene vi ser i levende organismer fornuftig tilegnes oppdeling av populasjoner, grunnet primær artsdannelse. Det er derfor det er essensielt for neo-darwinismen, ikke bare å foreslå en mekanisme for artsdannelse, men også tvingende evidens for det. Uten slik evidens, er det ingen grunn til å tro at ekstrapolering fra mikro til makro-evolusjon er gyldig.

Innvending 1. Arter kan dannes via reproduktiv isolasjon og allopatrisk/sympatrisk artsdannelse
Begrunnet svarforslag: Før man snakker om artsdannelse via ulike teorier, kan det være en fordel å være enige i hva en legger i begrepene. Vi vil benytte definisjonen av art, gitt av Ernst Mayr (Biologies Species Concept). Den definerer art (species) som en reproduserende naturlig populasjon, som er reproduktivt isolert fra andre grupper. I følge Coyne og Orr, var det mindre viktig å bekymre seg om en arts status enn å erkjenne at prosessen med artsdannelse involverer å oppnå reproduktive barrierer. (1)

Reproduktiv isolasjon: Ut fra ovenstående definisjon av artsdannelse, kan en tro at nye arter dannes ved at det oppstår barrierer for reproduksjon. En måte det kan skje, er ved at det dannes geografiske barrierer, slik som en fjellkjede eller et vassdrag, så de fysisk hindres i å omgås hverandre. Over tid kan de to populasjonene divergere genetisk, inntil de ikke blir i stand til å formere seg med hverandre, selv om barrieren fjernes. Dette er sekundære bevis for teorien om allopatrisk artsdannelse. Den inkluderer eksistensen av formerende kjeder, der en populasjon kan være i stand til å formere seg med populasjon 2, og denne med populasjon 3, og denne med populasjon 4. Men populasjon 1 og 4 kan ikke formere seg med hverandre.

Bilde 1. Allo- og sym-patrisk +noen mellomformer av artsdannelse

Teorien om sympatrisk artsdannelse går ut på at to populasjoner kan bli reproduktivt isolert fra hverandre, uten å bli det geografisk. Det finnes sekundære bevis for dette også. Disse knytter seg til nord-amerikanske fruktfluer, som opprinnelig levde i hagtorn trær. Da epletrær ble importert mange år senere, la noen fluer egg i epler. Siden epler blir modne tidligere enn frukt på hagtorn treet, reproduserte disse tidligere enn opprinnelig bestand. P.g.a. denne månedens forskjell, parrer ikke de to bestandene seg i vill tilstand. Her er det snakk om en barriere som er midlertidig, ikke geografisk. Flere forklaringer er foreslått for hvordan reproduktivt isolerte populasjoner kan divergere genetisk. Naturlig seleksjon kunne ikke-tilfeldig favorisere noen gener og eliminere andre, i det de tilpasset seg til ulike miljøer. Eller gen-frekvenser kunne endre seg tilfeldig, særlig om de isolerte populasjonene er meget små.

Små avviks-populasjoner tenderer til å ha en annet forhold av gener, i forhold til hovedpopulasjonen (founder effekten), men de tenderer også til å drifte av gårde avgårde fra de genetiske frekvenser de startet med (genetisk drift). Tendensen til å fjerne seg fra genfrekvensene til den opprinnelig populasjonen, følger fra genetiske lover, som er statistiske, og derfor følger sannsynlighetslovene. Dessuten er det slik at dess mindre populasjonen er, desto større sjanse for at det vil være signifikant avvik fra det forventede utkommet. F.eks. kan det forekomme at alt avkom fra et hvitt og et svart marsvin, bare er enten hvite eller svarte. I større populasjoner er sannsynligheten høyere for at mendels arvelover følges (store talls lov).

I en liten populasjon, kan en oppleve at selv om foreldrene er av blandingstype (Gg) G-dominant(grå) og g -recessiv (hvit) at samtlige avkom blir albino (gg). I så fall kan dominant G-gen gå tapt. Prosessen med å etablere et gen, ved hjelp av tap av en allelle, kalles fiksering. Fiksering er sannsynlig å oppstå i små popullasjoner, fordi effektene ved tilfeldige begivenheter, forstørres i små populasjoner. En slik fiksering kan skje via founder effekten, ved at noen få arter ble isolrert fra foreldre generasjonen, og dannet en ny populasjon. Som et eks. på founder effekten kan en se på Amish-befolkningen i Pennsylvania. Fordi de er etterkommere av ca 200 settlere, og har en tendens til å gifte seg i gruppen, så har de en større prosentdel enn gjennomsnitt for korte fingre, kort kroppshøyde, en 6.finger og visse sykdommer.
Opprinnelse av arter via samhandling av reproduktiv isolering og mekanismer for genetisk endring, er for tiden en spekulativ mulighet. Teorier for artsdannelse basert på slike darwinistiske prosesser, gjør ikke for tiden rede for opprinnelsen til arter. Teoriene forblir kontroversielle, fordi det ikke foreligger bevis for å bekrefte at noen av dem er sanne. Disse teorirene skisserer scenarier som har en viss troverdighet. Men de er ikke bekreftet av gitte fakta. Spesielt er det ingen troverdige rapporter fra noen som bevitner opprinnelsen til en ny art, gjennom felles samhandling av reproduktiv isolasjon og mekanismene for genetisk endring.

Konkrete påstander om observert artsdannelse
Noen darwinister hevder enda at det er mange forekomster av observert artsdannelse.(2) Men de fleste av disse formodede tilfellene, er analyser av eksisterende populasjoner, som benyttes til å forsvare en eller annen teori om hvordan de kan ha blitt til. Men å analysere en eksisterende art til støtte for eller annen teori, er ikke det samme som å observere artsdanelse i aksjon.

Det er faktisk noen bekreftede tilfeller av observert artsdannelse, men disse skyldes en økning i antall kromosomer, eller 'polyploidy'. Slike tilfeller er imidlertid begrenset til blomsterplanter og er resultert fra å blande to arter for å danne en ny (3). I følge evolusjonsbiolog Douglas Futyama, innebærer ikke artsdannelse ved polyploidy (sekundær arttsdannelse), mye morfologiske trekk. og forårsaker ikke evolusjon av nye slekter eller høyere taksonomiske nivåer. (4) Darwinistisk evolusjon avhenger av å ta en enkelt eksisterende art, og splitte den i nye arter (primær artsdannelse), som så gjentas over tid. Bare slik primær, ikke sekundær, artsdannelse, kunne produsere det forgrenede tre-mønsteret som kreves i darwinistisk evolusjon.

Bilde 2. Polyploidy -forekommer i planter

Av de mange påståtte forekomster av observert artsdannelse, fra darwinister, er det bare fem som kommer i nærheten av å være primær artsdannelse.

i) Fra en enkelt lab-populasjon av fruktfluer, avlet J.M. Thoday og J.B. Gibson bare på de med høyest og lavest antall bust av Drosophila (bananflue). Etter 12 generasjoner produserte eksperimentet to populasjoner, som skilte seg ikke bare i mengde bust, men også viste 'sterk, men delvis' isolasjon." LIkevel hevdet ikke Thoday og Gibson at de hadde produsert nye arter. Videre var ikke andre laber i stand til å reprodusere resultatene.

ii) I 1958 startet Th. Dobshansky og Olga Pavlovsky en laboratorie populasjon av bananfluer, ved å benytte en enkelt slekt-'stammor' av en art fra Columbia. Krysninger mellom den fluen og andre slekter ga fruktbare hybrider i laboratoriet. Men i 1963 ga forsøket sterile hybrider. I 1966 konkluderte Dobshansky og Pavlovsky at slekten de hadde introdusert i 1958 var blirr en 'en ny rase eller begynnende art.. i laboratoriet en gang mellom 1958 og 1963." (5) Men Coyne og Orr som skrev i 2004, mistenkte at resultatene "skyldtes forurensning av kulturer av andre underarter." (6) I alle fall rapporterte Dobshansky og Pavlovsky bare 'en ny rase eller begynnende art', ikke en ny art.

iii) I 1964 samlet biologer noen marine ormer i Los Angeles havn og benyttet dem til å starte en laboratorie koloni. Da de vendte tilbake til samme lokasjon 12 år senere, hadde den opprinnelige populasjonen forsvunnet, så de samlet ormer fra to andre lokasjoner flere km. unna, som ble benyttet til å starte to nye lab-kolonier. I 1989 fant forskerne at de to koloniene kunne formere seg med hverandre, men ikke med den opprinnelige Los-Angeles kolonien som var startet 25 år tidligere. I 1992 kalte J. Weinberg og hans kolleger dette for "et tilfelle av rask artsdannelse," basert på antakelsen at den opprinnelige kolonien hadde "blitt en art i laboratoriet, heller enn før 1964." (7) Men noen få år senere viste tester av Weinberg, at den opprinnelige populasjonen "allerede var en egen rase ulik" de to nye koloniene, på den tiden den opprinnelig ble tatt prøver av i 1964." (8) Ingen artsdannelse hadde funnet sted. (9)

Bilde 3. Fra de lenge plagede bananfluene

iv) I 1969 rapporterte E. Paterniani et eksperiment på mais der avl var tillat bare mellom individer som besatt to ekstremer av en spesiell egenskap. Paterniani rapporterte et utvikling av "en nesten komplett reproduktiv isolasjon mellom to mais-populasjoner" men hevdet ikke at nye arter var produsert.

v) I 1980-årene underkastet W.R. Rice og G.W. Salt en populasjon av bananfluer til 8 ulike omgivelser. Så valgte de ut de to flueartene som foretrakk de to mest ekstreme forholdene og tillot bare dem å formere seg. Innen 30 generasjoner hadde fluene gruppert seg i to populasjoner som ikke formerte seg med hverandre. Til tross for dette, hevdet ikke Rice og Salt å ha produsert to nye arter. Mer beskjedent mente de bare at begynnende (incipient) artsdannelse hadde inntruffet. (10)

Så av disse er det bare én (Weinbergs) som hevder å ha sett en faktisk artsdannelse, og den ble senere trukket tilbake (kontroll viste at påstanden var feilaktig). Av de andre, var det én som ikke kunne testes av andre forskere, og én som ikke ble kontrollert i forhold til forurensing i laboratoriet, krevde bare en viss grad av artsdannelse eller 'begynnende' artsdannelse.

I følge Darwin var variasjoner innen en art, arter i prosessen av å endres (incipient species). Men hvordan kan en vite om to arter er i prosessen til å bli to ulike varianter er i prosessen til å bli atskilte arter. Er f.eks. St. Bernard og chihuaua (som ikke naturlig parrer seg) i ferd med å bli atskilte arter? De to amerikanske fruktfluene parrer seg i laboratoriet, om det ikke skjer i naturen. Å kalle noen for 'begynnende arter' innebærer ikke mer enn en spådom, at de kan bli atskilte arter. Hvilket kan skje, eller ikke..

Derfor forutsetter darwinister mangel på observerte forekomster av artsdannelse, ved å si at det tar for lang tid. Men i så fall, om det tar for lang tid å observere det, vil det aldri bli mer enn indirekte bevis, for det første og mest grunnleggende steg i darwinistisk evolusjon. Men inntil de kan peke på ett enkelt observert tilfelle av primær artsdannelse, så forblir kravet en ikke-bekreftet hypotese, ikke et observert vitenskapelig faktum. Bakteriolog Alan H. Linton benyttet dette poenget da han i 2001 vurderte direkte bevis for artsdannelse:

Det eksisterer ikke i litteraturen påstander som hevder at en art er vist å utvikle seg til en annen. Bakterier, den enkleste form for uavhengig liv, er ideelle for denne type studier, med generasjonstider på 20-30 min, og populasjoner dannet på 18 timer. Men etter 150 år i bakteriologisk forskning, er det ikke bevis for at en type bakterier har endret seg til en annen. {Til tross for at horisontal genoverføring skjer mellom prokaryote organismer- oversetters merknad.} Da er det heller ikke overraskende at det ikke er bevis for evolusjon fra prokaryote til eukaryote celler, eller gjennom hele rekken av multicellulære organismer. (11)

Bilde 4. Selv ikke blant prokaryote bakterier -er det dokumentert artsdannelse

Så bortsett fra sekundær artsdannelse, som ikke er hva darwinistisk evolusjon trenger, så er det ikke observert forekomster av opprinnelse av arter. Evolusjonsbiologer Lynn Margulis og Dorion sagan skrev i 2002: "Artsdannelse, verken på .. Galapagos eller i laboratoriet,.. eller i paleontologenes .. sedimenter, er enda ikke direkte sporet." (12) Evolusjonens rykende pistol mangler enda.

Referanser:

1. Jerry Coine og Allan H. Orr, Speciation (Sunderland, Mass.: Sinauer Ass, 2004), 27, 30, 39
2. C. A. Callaghan, "Instances of Observed Speciation," The American Biology Teacher 49 (1987), 34-36 http://www.talkorigins.org/faqs/faq-speciation.html
3. J. Ramsay og D.W. Schemske, "Neopolyploidy in Flowering Plants,2 Annual Review of Ecology and Systematics 33 (2002): 589-639
4. D. J. Futuyama, Evolution (Sunderland, Mass.: Sinauer Associaiates, 2005), 398
5. Th. Dobzhansky og Olga Pavlovsky, "Spontaneous Origin of an Incipient species in the Drosophila Paulistorm Complex." Proceedings of the National Academy of Sciences 55 (1966): 727-733
6. Coyne og Orr, Speciation, 138
7. J.R. Weinberg, V.R. Starczak og D. Jõrg, "Evideence for Rapid Speciation Following a Founder Event in the Laboratory," Evolution 46 (1992): 1214-1220
8. Fr. Ayaala et al, "Presumptive Rapid Speciation after a Founder Event in the Laboratory Population of Nereis: Allozyme Electrophoretic Evidence Does Not Support the Hypothesis," Evolution 50 (1996): 457-461
9. E. Paterniani, "Selection for Reproductive Isolation Between two Populations of Maize, Zea mays L," Evolution 23 (1969): 534-547
10. W.R.Rice og G.W. Salt, "Speciation wis Disruptive Selection on Habitat Preference: Experimental Evidence," The American Naturalist 131, (1988): 911-917. Se også Coyne og Orr, Speciation 138-141.
11. Alan Linten, "Scant Search for the Maker," The Times Higher Education (April 20, 2001)
12. Lynn Marguils og Dorion Sagan, Acquiring Genomes: A theory of the Origins of Species (New York: Basic Books, 2002); 32